God dag.. det begynner å bli mørkt, så kanskje heller god kveld.. Det er søndag.. jeg har prestert å ikke bli fyllasyk selv om alkoholinntaket i går var mer enn godt nok til det. Sånn sett føler jeg meg nesten litt stolt.. jeg føler meg stolt av at jeg klarer å spise skikkelig for tiden. Jeg er stolt over at jeg ikke bekymrer meg mer. Jeg er ikke like stolt over at jeg ikke føler jeg er god nok for noen. Jeg er ikke stolt over at jeg ikke klarer å holde på kjærligheten. Ikke er jeg stolt over at jeg ikke klarer å komme i gang med viktige oppgaver. Men selv om jeg heller går å trener enn å begynne med oppgave, så er jeg likevel stolt over at jeg trener. Sånn på en generell basis er jeg stolt av meg selv, ikke nødvendigvis fordi jeg får til så mye, for det gjør jeg egentlig ikke. Men jeg orker ikke tenke på sånt mer. Jeg må være glad i meg selv og mine valg. Jeg liker livet jeg, jeg syns det er greit nå.
Jeg er ikke så stolt av denne teksten da... fordi den bare kom ut av ingenting uten å bli fikset på eller noe.. men jeg tør å publisere den likevel. Og det er jeg stolt av...
